(English version further down!)
Hvis du er en norsk arbeidsgiver, er denne til deg. Tenk ikke på det som en anklage, men heler som et speil. Et speil, som viser elementer flere av dere i åresvis har prøvd å børste under teppet.
Fordi, for hvert eneste år blir den egentlige sannheten i dette landet, tydelig for flere og flere arbeidstakere. Sannheten du som en arbeidsgiver har prøver å mykne opp med ord som «kjemi», «tillit» eller «sosial tilpasning».
Hvis du er en ansatt i det norske arbeidsmarketet, som har følt deg utenfor – spesielt hvis du på noen som helst måte er funksjonshemmet, neurodivergent eller ‘bare’ født utenfor det «riktige» nettverket – er denne også til deg.
—
La Oss Begynne Med Det Ingen Tør å Si Høyt
Av en eller annen grunn, later vi som om Norges ansettelses-problemer handler om mangel på ferdigheter, mangel på motivasjon, mangel på disiplin eller til og med personlighetsproblemer!
Vi later som om funksjonshemmede- eller andre ‘uegnede‘ søkere blir avvist fordi de «ikke kan holde tritt», mangler de nødvendige ferdighetene
– og at unge mennesker rett og slett faller utenfor arbeidssystemet fordi de ikke prøver «hardt nok».
Men sannheten, den egentlige sannheten – er både større og eldre enn noe av dette.
Sannheten er at Norge drives av nepotisme.
– ikke meritter
– ikke rettferdighet (til tross for at vi prøver å mobbe alle til å tenke sånn)
– og definitivt ikke likestilling!
Nei, nepotisme!
Og ja, vi kan kalle det, det det er; en form for korrupsjon kledd i en ullcardigan.
Hvorfor Nepotisme Virker Så Harmløst For Arbeidsgivere
Arbeidsgivere rettferdiggjør ofte nepotistiske ansettelser på måter som virker rimelige;
– det er lettere å ansette noen jeg allerede stoler på, som jeg vet vil gjøre sitt beste
– Vi kan ikke risikere å gjøre feil ansettelse, da det er altfor vanskelig å si opp folk i Norge
– Vi trenger stabilitet, ikke usikkerhet.
Og ja, på overflaten kan denne type mentalitet virke harmløs og veldig komfortabel:
I stedet for å ansette en usikker person med riktig kvalifikasjon/erfaring, ansetter man heller sønnen til kollegaen sin, eller søsterens venninne. Noen man gikk på skole med, eller en som trener samtidig som deg.
Kostnaden For Komfort: Et Stille Klassesystem
Men det som aldri nevnes, er den enorme kostnaden denne typen «komfort» fører til.
Fordi, den langsiktige kostnaden, er at Norge skaper seg et klassesystem. Dette i seg selv er problematisk, da de grunnleggende elementene i et moderne klassesamfunn er stikk motsatt av de verdiene norsk kultur hevder å pålegge sine borgere – hvor hele «regler for deg, ikke for meg» passer ikke inn.
Fra en veldig ung alder læres norske barn at vi alle er like for loven.
Men arbeidsstyrken vår forteller en helt annen historie.
Når «hvem du kjenner» blir viktigere enn «hva du vet»/«hva du kan gjøre»
– skaper du ikke bare eksklusivitet, du skaper et urettferdighet og uliket.
Når et lands lover gjentatte ganger brytes av et stort antall arbeidsgiverne – og denne ulovligheten rammer de mest sårbare borgerne hardest;
samtidig som norsk kultur hevder å være både rettferdig og lik for alle mennesker,
da syntes jeg nordmenn bør akseptere at de gamle norske verdiene er døde.
I stedet er «Det nye Norge» verken rettferdig eller likestilt. Her har hvor langt du kommer i livet ingenting å gjøre med dine egne ambisjoner – og alt å gjøre med hvem foreldrene dine er.
– Født funksjonsnedsatt? Neida, vi vil ikke ha deg.
– Blitt kronisk syk på grunn av helseproblemer? – Nei, vekk med deg!
– Nevrodivergent? – eh – Nei! Enten er du som alle de andre sauene, eller så er du ikke her i det hele tatt.
– Ungdom med lav inntekt? – Ehm; lærte ikke foreldrene dine deg å begynne å bygge nettverk i en alder av 5 år!!
– Innvandrere? – Neida! De stjeler både alle jobbene våre, samtidig som de bare sitter på sofaen og får penger fra staten!
– Folk hvis foreldre har feil nettverk, og som ikke bare kan ‘ringe’ noen – Looooser!!!
Som norske aviser skriver:
«Uten et godt nettverk er du sjanseløs i de spennende jobbene.»
– Dagbladet 2001
(https://www.aftenposten.no/norge/i/x3VWV/viktigere-aa-vaere-populaer-enn-dyktig-i-jobben)
Videre skrev Aftenposten i en artikken fra 2010 at det er :
«Viktigere å være populær enn dyktig i jobben […] Selv om du er den dyktigste faglig sett, så risikerer du likevel å havne bakerst i jobbkøen, fordi du ikke har de riktige kontaktene»
– Aftenposten
(https://www.dagbladet.no/nyheter/nettverk-er-nokkelen-for-jobb/65724831?)
I Februar 2025 kom også The Local Norway ut med artikkelen «A hidden job market’: Why networking in Norway is essential for finding a job».
(https://www.thelocal.no/20250204/norways-hidden-job-market-why-networking-is-essential-if-you-want-to-find-work?).
Dette er med andre ord ikke en hemmelig fakta, og utviklingen av dette har pågått i minst 20 år.
Konsekvensene Ingen Vil Diskutere
Realiteten er at når arbeidsgivere bare ansetter sine egne kretser, gjør dere følgende:
– Dere undergraver innovasjon; uansett hvor smart, hvor innovativ og hvor kreativ du er, vil du aldri bli bedre enn den beste i kretsen. Når alle da er blitt like gode stagnerer utviklingen.
– Dere straffer kompetanse; hva er poenget med å bruke tid, energi og penger på å utvikle seg, dersom det som faktisk spiller noen rolle er hvem du kjenner?
– Dere lønner kjennskap fremfor ferdigheter; korrupsjon er korrupsjon uansett hvordan man vrir og venner på det.
– Dere setter de mest sårbare i en evig ulempe med sykdom eller funksjonshemming; mange av oss lever under fattigdomsgrensen, og uten mulighet til å bygge ‘attraktive nettverk’ vil våre barn ende opp uten de samme mulighetene som andres barn. Det å straffe barn for at foreldrene er født/ er blitt syke, er ummeneskelig i seg selv.
– Dere skaper fiendtlighet for alle som ikke sosialiserer lett; Mange nevrodivergente har vansker for å sosialiseres fra en veldig ung alder. Istedet for hjelp og mulighet, blir disse satt utenfor, ofte uten å skjønne hvorfor selv.
– Dere presser marginalisert ungdom mot gjengmedlemskap og kriminelle grupper: Ungdom som vokser opp i et samfunn der de hverken aksepteres eller får tilgang til muligheter som andre rundt dem får, vil ofte være lettere lurt inn i kriminelle miljøer, som det senere er nesten umulig å komme ut av.
– Dere kaster bort offentlige penger: på overdrevne byråkratiske stillinger som betyr lite i det store og hele, på bekostning av stillinger og samfunnsgrupper hvor den samme pengesummen kan være uvurderlig.
– Dere lar kvalifiserte mennesker falle mellom sprekkene: til fordel for nabosønnen hvis far er en advokat.
– Dere gjør Norge mindre rettferdig og mer ulik – år for år (her trengs det vel ingen forklaring?).
Og dette er ikke milde problemer heller, de er et store, og på et nasjonalt nivå!
En Kort, Men Ærlig Personlig Bemerkning
Som tenåring ble jeg selv ansatt i småjobber grunnet nettverket jeg og mine foreldre hadde. Jeg skriver ikke dette for å påstå at jeg selv ikke har sett de individuelle, positive sidene ved dette. Det er heller nettopp fordi jeg har vært vitne til det, både fra den positive – og den negative siden at jeg vet hvor dypt og urettferdig systemet er.
Et Siste Ord Til Norske Arbeidsgivere: Dette Er Ditt Vendepunkt!
Hvis du som arbeidsgiver ønsker ekte kompetanse, er du nødt til å åpne rekrutteringsprosessen.
Hvis du vil ha lojalitet på arbeidsplassen, må du slutte å bare ansette tremenningens beste venn.
Ønsker du mangfold, innovasjon og fremtiden du hevder å støtte, må du velge personen med ferdigheter over personen du deler kaffe med hver dag.
– Og for pokker, hvis du ikke er interessert i noen av disse tingene, ha integriteten til å innrømme det!
Norges arbeidsstyrke skal ikke være en privat klubb!
Og til dere ansatte som føler seg usynlige.
Vit at du sannsynlig aldri har vært problemet.
Systemet vi er tvunget til å eksistere i, er problemet.
Din verdi måles ikke etter hvor mange mennesker som tilfeldigvis kjenner navnet ditt. Kompetanse din er der, og den er sann
– selv om portvokterne til betalt arbeid later som de ikke ser den, til fordel for sin nyutdannede niese eller nevø.
Enten det er nå eller mye senere, vil fremtiden forandre seg. Den er rett og slett nødt til det, for å ikke stagnere. Det er bare å se på historien.
Men for at dette skal kunne endre seg i løpet av min levetid, er vi nødt til å begynne å fortelle sannheten om systemene vi har bygd.
Systemene vi lever i.
Og erkjenne hvorvidt vi godtar de eller ikke.
—
– Silje
________________________________________________________________________________________
When Competence Isn’t Enough: A Letter to Norwegian Employers
If you are a Norwegian Employer, this is for you.
Not as an accusation, but rather as a mirror – because every worker in this country can already see the real truth you keep trying to soften with words like «good chemistry», «trust» or «cultural fit».
Now, If you are an employee who has felt shut out – especially if you are in any way disabled, neurodivergent, or simply born withouth the «right» network – this is for you too.
Let’s Begin With What No One Dares to Say Aloud
For some reason, we pretend that Norway’s hiring problems are about the lack of skills, lack of motivation, lack of discipline or even personality-issues.
We pretend that disabled (or otherwise»unfit») applicants are rejected because they «can’t keep up», lacks the nessessary skills – and that young people simply fall outside the system because they aren’t trying «hard enough»
But the truth – the real truth – is alot older than any of this;
Because, Norway runs on nepotism.
– not on merit
– not on fairness (despite trying to bully everyone into thinking as such).
– and definately not equality
Nepotism!
And yes, we can call it what it is: corruption in a wool cardigan.
Why Nepotism Feels So Harmless to Employers
Employers often justify nepotistic hirers in wannabe-reasonable ways;
– it’s easier to hire someone I already trust, who I know will do their best
– We can’t risk making the wrong hire, as it’s way to difficult to fire people in Norway
– We need stability, not uncertanty.
And sure, on the surfass, this kind of mentality may seem harmless:
Instead of hiring an uncertain person with the right credentials/ experience, you hire your colleagues son, or your sister’s friend. Someone you went to school with, or someone you workout with.
But what is never mentioned is the huge cost this kind of ‘comfort’ leads to.
The Cost of Comfort: A Quet Class System
From a very young age, Norwegian children are taught that we are all equal under the law.
But our workforce tells a very different story.
When «who you know» becomes more important than «what you know»/ «what you can do» – you don’t just create exclusivity, you create a class society.
And that is extremely hypocritical, as the fundamentals of class societies, is the exact opposite of the values Norwegian culture claims to impose on it’s citizens, and the whole «rules for thee, not for me» does not fit in.
Norwegian culture claims to be fair and equal to all people
– but when a countries laws are countinously broken by a large amount of its employers – and this unlawfullness affects the most vulnerable citizens the worst,
I think Norwegians should accept that the old Norwegian values are dead.
Instead, the ‘New Norway’ is neither fair nor equal. Here, how far you come in life has nothing to do with your own ambitions – and everything to do with who your parents are.
– Born disabled? Nah, we don’t want you.
– Gotten chronically ill due to illness? – Nope, away with you!
– Neurodivergent? – Nu uh!, Either you’re like all the other sheeps, or you’re not here at all.
– Low Income youth? – Umm – didn’t your parents teach you to start networking at the age of 5!!
– Immigrants? – Heck no! They steal all jobs that are payd unlawfully little, and only give it to families abroad!!
– People who’s parents have the wrong network, and who can’t just ‘make a call’ – Looooser!!!
As Norwegian newspapers write:
«Without a good network, you have no chance in the exciting jobs.»
– Dagbladet, 2001
(https://www.aftenposten.no/norge/i/x3VWV/viktigere-aa-vaere-populaer-enn-dyktig-i-jobben)
Furthermore, Aftenposten wrote in an article from 2010 that it is:
«More important to be popular than skilled at work […] Even if you are the most skilled academically, you still risk ending up at the back of the job queue, because you do not have the right contacts»
– Aftenposten, 2010
((https://www.dagbladet.no/nyheter/nettverg-er-nokkelen-for-jobb/65724831?)
In February 2025, The Local Norway also published the article
«A hidden job market’: Why networking in Norway is essential for finding a job».
(https://www.thelocal.no/20250204/norways-hidden-job-market-why-networking-is-essential-if-you-want-to-find-work?).
In other words, this is not a secret fact, and the development of this has been going on for at least 20 years.
The Fallout No One Wants to Discuss
The reality is that when employers only hire from their own circles, you are doing the following:
– You are making Norway less fair and more unequal – year after year (no explanation needed here, right?).
– You are undermining innovation; no matter how smart, innovative and creative you are, you will never be better than the best in the circle. When everyone is equally good, development stagnates.
– You are punishing competence; what is the point of spending time, energy and money on developing yourself, if what actually matters is who you know?
– You are rewarding knowledge over skills; corruption is corruption no matter how you twist and turn it.
– You are putting the most vulnerable at a perpetual disadvantage with illness or disability; many of us live below the poverty line, and without the opportunity to build ‘attractive networks’ our children will end up without the same opportunities as other people’s children. Punishing children for being born/having become ill is inhumane in itself.
– You are creating hostility towards anyone who does not socialize easily; Many neurodivergents have difficulty socializing from a very young age. Instead of help and opportunity, they are left out, often without realizing why themselves.
– You are pushing marginalized youth towards gang membership and criminal groups: Young people who grow up in a society where they are neither accepted nor given access to opportunities that others around them have, will often be more easily lured into criminal environments, from which it is later almost impossible to get out.
– You are wasting public money: on excessive bureaucratic positions that mean little in the grand scheme of things, at the expense of positions and social groups where the same amount of money can be invaluable.
– You are letting qualified people fall through the cracks: in favor of the neighbor’s son whose father is a lawyer.
And this is not a mild problem, it’s a huge, national one.
A Brief But Honest Personal Note
As a teenager, I myself was employed in odd jobs due to the network that my parents and I had. I am not writing this to claim that I have not seen the individual, positive sides of this myself. Rather, it is precisely because I have witnessed it, from both the positive and negative sides, that I know how deeply and unjust the system is.
A Final Word to Employers: This Is Your Turning Point
A final word to Norwegian employers: This is your turning point!
If you want real expertise as an employer, you need to open up your recruitment process.
If you want loyalty in the workplace, you need to stop hiring just the best friend of the three.
If you want diversity, innovation, and the future you claim to support, you need to choose the person with the skills over the person you share coffee with every day.
– And damn, if you are not interested in any of these things, have the integrity to admit it!
Norway’s workforce should not be a private club!
And To Employees Who Feel Invisible.
Know that you have probably never been the problem.
The system we are forced to exist in is the problem.
Your value is not measured by how many people happen to know your name. Your expertise is there, and it is true
– even if the gatekeepers to paid work pretend not to see it, in favor of their newly graduated niece or nephew.
Whether it is now or much later, the future will change. It simply has to, in order not to stagnate. You just have to look at history.
But for this to change in my lifetime, we have to start telling the truth about the systems we have built.
The systems we live in.
And acknowledge whether we accept them or not.
Silje